Dette må du vite om rammelån

Et rammelån er et lån som gir deg god fleksibilitet i din privatøkonomi. Det er imidlertid greit å være klar over at et rammelån også krever økonomisk disiplin, og ikke nødvendigvis er for alle.

Rammelån har blitt en populære låneform i Norge. Faktisk er omtrent 25 % av alle boliglån som innvilget i dag rammelån. Andre navn på rammelån er boligkreditt og fleksilån. 

Hvordan fungerer et rammelån?

Et rammelån et er fleksibelt boliglån der du har fått tildelt en låneramme basert på boligverdien på boligen din. Lånerammen kan du bruke til det du måtte ønske, og du har muligheten til å flytte penger til og fra kontoen når du ønsker det.

Et rammelån gis typisk på opptil 60 % av boligverdien (taksert verdi), men bankene har muligheten til å gjøre unntak fra denne tommerfingelregelen.

Du bestemmer selv avdragstiden på rammelånet, med mindre du har fått innvilget et rammelån som overstiger 60 prosent av boligverdien. Ved slike lån skal de årlige avdragene være på minst 2,5 prosent av lånesummen, eller minimum samme sum som avdragene på et annuitetslån med 30 års netbetalingstid, dersom dette er lavere enn 2,5 prosent pr år.

Som utgangspunkt er det ikke mulighet å kombinere rammelån med såkalte «topplån». Grunnen til dette er et Finanstilsynet har satt strenge krav om at den maksimale lånerammen for avdragsfrie lån skal være på 60 prosent av boligverdien. Her er det dog gjort noen unntak for unge låntakere og i spesielle tilfeller.

Et rammelån defineres som et avdragsfritt lån. Grunnen til dette er at det ikke er noen krav til at man betaler avdrag på slike lån på et gitt tidspunkt (utenom renter selvfølgelig, disse må du alltid betale).

Fordeler med rammelån

Rammelån har en del fordeler sammenlignet med vanlige boliglån

For det første lar rammelånet deg være din egen sjef. Du har muligheten til å overføre penger når du har behov for det, uten at du er nødt til å søke om nytt lån hver gang og betale nye etableringsgebyrer/tinglysningsgebyrer. 

For det andre betaler du kun renter på den delen av lånesummen du faktisk benytter deg av. Det er derfor mange med rammelån som heller benytter seg av dette enn å ha en sparebuffer.

Med et rammelån har du også frihet til å bruke pengene på det du ønsker innenfor lånerammen du har fått av banken. Du kan med andre ord bruke pengene til å kjøpe deg en ny bil, pusse opp badet eller reise på en lang ferie uten må måtte ta opp et dyrt forbrukslån.

Ulemper med rammelån

Rammelån har imidlertid ikke bare fordeler. For mange kan et rammelån også ha en rekke ulemper.

For det første er renten på rammelån gjerne noe høyere enn vanlige boliglån (0,1 til 0,2 prosentpoeng forskjell er vanlig). Renten ligger imidlertid langt under renten på billån eller forbrukslån.

Dersom du har et rammelån, og dermed også enkel tilgang til ekstra penger, er det lett å bli fristet til å kjøpe flere og dyrere ting enn du trenger. Rammelån er derfor best for deg som ikke lett blir fristet til å gjøre de impulsive kjøpene.

Skal du må innvilget rammelån må du eie mye eiendom. Bankene vil ofte kreve sikkerhet for inntil det dobbelte av lånerammen. Dersom du ønsker en låneramme på et rammelån på 3 millioner kroner må verdien av eiendommene dine være på inntil 6 millioner kroner. Her varierer kravene noe fra bank til bank, og i noen banker kan du få låne inntil 70 prosent av boligverdien.

Kort oppsummert kan rammelån være et fornuftig valg for deg som ønsker fleksibilitet og som ikke har behov for å låne per penger enn 60 prosent av verdien på boligeiendom og annen fast eiendom. Med rammelån kan du bruke pengene til hva du måtte ønske, så lenge du holder deg innenfor lånerammen du har fått innvilget.

Dersom du ikke har stålkontroll på økonomien, og har lett for å gjøre dyre impulskjøp, kan det likevel være at rammelån ikke er det smarteste for deg.