Låneportalen.no er et uavhengig nettsted som ønsker å gi norske forbrukere en oversikt over de beste låneløsningene på nett. Vi vurderer og anmelder blant annet boliglån, smålån, kredittkort og forbrukslån samt skriver nyheter om ulike låneprodukter og artikler med råd og tips til forbrukere. Merk at våre artikler kan inneholde affiliatelenker der vi markedsfører lån på vegne av finansagenter og/eller kredittytere.

Under finner du vår oversikt over topp fem kredittkort og forbrukslån på markedet i dag. I menyen over vil du kunne finne ytterligere vurderinger av ulike låneprodukter, samt nyttige artikler og nyheter om lånemarkedet i Norge.

OBS: Låneportalen får provisjon ved bestilling av enkelte kredittkort og lån på sine nettsider.

Viktig å vite om lån

Utlån er en sentral del av bankens virksomhet. Som forbruker bør du undersøke flere steder før du tar opp lån, da det kan være store variasjoner i betingelsene du tilbys.

Renter, gebyrer og kostnader ved lån

Når du skal vurdere hvor mye det koster å låne penger, må du se på rentene, avdragene, gebyrene og andre kostnader, samt prisstigning og skatteberegning. Med renter menes et prosentvis beregnet vederlag for utlån eller innskudd av penger. Når vi her skriver om renter, mener vi normale låne- og innskuddsrenter og ikke forsinkelsesrenter. Avdragene er det vi faktisk betaler for å tilbake på lånet. Gebyrer er den avgift som banken krever for å utføre sine tjenester, for eksempel gi det et lån.

Effektiv rente på lån

Det finnes mange måter å oppgi rentene på. For å kunne sammenligne forskjellige tilbud må man se på den såkalte effektive renten. Den inkluderer gebyrer og andre kostnader. Når bankene skal annonsere sine lånetilbud, plikter de å oppgi den effektive renten.

Forskudds- eller etterskuddsrente på lån

Hvis det ikke er knyttet gebyrer til lånet, vil den effektive renten variere etter som renten betales forskuddsvis eller etterskuddsvis, og med antall terminer per år. Et lån som betales på forskudd med mange renteterminer, er dyrest. Dette skyldes at du kan disponere pengene i en lengre periode når du betaler på etterskudd med lange renteterminer. I denne perioden kan du for eksempel sette pengene i banken og få en renteinntekt.

Fast eller flytende rente på lån

Når du tar opp et lån, kan du velge flytende eller fast rente, eller en mellomløsning som kalles fleksibel rente. Lånekostnadene for lån med flytende (løpende) rente endres i takt med markedsrenten, mens kostnadene for fastrentelån ligger fast for en avtalt periode (bindingstid). Fastrentelån bør velges hvis du tror at renten i fremtiden vil gå opp, eller hvis du legger avgjørende vekt på at du til enhver tid vet hva du skal betale i renter. Hvis du velger fast rente, vil bankene kreve en såkalt overkurs dersom du ønsker å gå ut av låneforholdet før den avtalte bindingstiden er omme.

Gebyrer på lån

Gebyrer må tas med i beregningen av effektiv rente. De vanligste er termingebyr, etableringsgebyr og depotgebyr (ved pantelån). Termingebyrer er et fast beløp du betaler ved hver termin. Dette gebyret skal dekke låneinstitusjonens løpende kostnader ved å administrere lånet ditt. Etableringsgebyr og eventuelt depotgebyr skal dekke låneinstitusjonens kostnader når du tar opp lånet, og dette gebyret betaler du en gang for alle når du tar opp lånet. Gebyrer vil gjerne gi størst utslag på små, kortvarige lån og på lån med mange terminer.

Avdrag på lån

Når du skal vurdere de samlede kostnader ved et låneopptak, må du også vurdere hvor raskt du kan betale tilbake lånet, og dermed hvor store avdrag du kan klare i tillegg til rentene. Innen visse rammer kan du normalt selv velge lengden på avdragstiden, og ulike løsninger for hvordan avdragene skal fordeles i låneperioden. Ved serielån løper lånet med like store avdrag gjennom hele låneperioden. Ved annuitetslån øker avdragene utover i løpetiden, og ved markedslån forfaller hele lånet til betaling ved løpetidens slutt. Ved serielån vil innbetalingene til banken være store de første årene, men lånet blir nedbetalt raskere, og de samlede utgiftene blir lavere enn ved annuitetslån. Hvis du har økonomisk mulighet til å klare det, bør du derfor velge serielån.

Se DNB sin kalkulator for annuitetslån

Se Dagens Næringsliv sin kalkulator for serielån

Prisstigning og skatt

For å komme frem til hva det koster å låner penger, må man også ta hensyn til prisstigning og skattemessig behandling av gjeldsrenter. Renten belaster oss mindre hvis prisstigningen er høy, og hvis en stor del av innbetalte gjeldsrenter kan trekke fra på skatten.

Ulike typer lån

Når du ønsker å låne penger, er det viktig å finne en låneform som er best mulig tilpasset ditt behov. De vanligste låneformene er:

Gjeldsbrevlån – Den vanligste låneformen i banken en gjeldsbrevlån. Det vil si at du undertegner et gjeldsbrev hvor du erklærer å skylde penger.

Pantelån – Et pantelån er knyttet direkte til en pantobligasjon. Pantobligasjonen er et gjeldsdokument, og et dokument som sikrer långiveren pant i eiendom eller andre eiendeler.

Byggelån – Hvis du skal oppføre egen bolig, må du gjerne ta opp et byggelån. Når huset står ferdig, kan du ta opp et vanlig boliglån.

Lønnskontolån/lønnskontokreditt – Midler som kommer inn på lønnskonto eller andre brukskonti i bank, gir adgang til kortsiktige smålån eller en løpende mulighet til å overtrekke lønnskontoen inntil et visst beløp.

Kredittkort – Kredittkort gir kreditt ved kjøp av varer og tjenester.

Forbrukslån – Forbrukslån er usikrede lån som låntakeren kan bruke til hva man vil. Disse lånene har normalt høye effektive renter.

Når er en låneavtale inngått?

En låneavtale er bindende for banken når du har fått kjennskap til tilbudet. Dette gjelder selv om du bare har fått et muntlig tilbud, så lenge tilbudet må anses bindende. Finansklagenemda har i en avgjørelse kommet til at en uttalelse ikke var bindende, selv om banken hadde uttalt at ”dette må vi kanskje kunne hjelpe deg med”. Du blir i utgangspunktet bundet av avtalen hvis du aksepterer avtalens vilkår innen den fristen banken har satt. Men hvis det vil virke urimelig at avtalen skal gjelde, for eksempel fordi den åpenbart overgår dine økonomiske evner, kan den bli ansett å være ugyldig.

Bankenes opplysningsplikt

Begge parter i et låneforhold har plikt til å gi opplysninger. Siden banken er den profesjonelle parten, vil den ha et stort ansvar for å gi tilstrekkelig informasjon om forhold ved lånet som er av betydning. Som låntaker plikter du å opptre aktivt for å skadde deg den informasjonen du trenger.

Banken plikter for eksempel å gi skriftlige opplysninger om effektiv og nominell rente, hvilke kostnader som er tatt med i den effektive renten, hvorvidt renten beregnes forskudds- eller etterskuddsvis, om bankens adgang til å regulere renten etc. Banken skal også varsle låntaker om forestående renteendringer, gi skriftlig informasjon om andre kostnader og sende saldooppgave ved hver betalingstermin og hvert årsskifte. Videre skal det opplyses om regler som gjelder hvis lånet nedbetales raskere enn forutsatt i låneavtalen, eller sies opp, om adgangen til å regulere lånets løpetid, og hva som skjer dersom lånet blir misligholdt.

Fra Finansklagenemda finnes det flere eksempler på at banker ikke har gitt låntakeren tilstrekkelig opplysning. I noen tilfeller har dette ført til at låntakeren ikke er bundet av låneavtalen, og at banken er blitt ansvarlig for låntakerens økonomiske tap. I en sak ble det bare informert om nominell rente. Det viste seg at den effektive renten var mye høyere. Låntakeren ble da fritatt for å betale deler av den effektive renten. Det finnes også eksempler på at bankene ikke har gitt god nok informasjon om vilkårene for å nedbetale lånet for det er avtalt (innfri lånet), eller nedbetale raskere en opprinnelig avtalt.

Selv om banken gir uriktige opplysninger om hvor stor restgjelden er, skal det mye til for at banken blir erstatningsansvarlig. Hvis du som låntaker burde ha forstått at den oppgitte gjelden var uriktig, går banken fri. I praksis stilles det strenge krav til hva låntakeren burde forstå.

Forståelse av låneavtalen

Hvis det etter avtaleinngåelsen oppstår uenighet mellom deg og banken om betingelser i en låneavtale, må det vurderes hva partene med rimelighet kunne legge i avtalen. Hvis avtalen er uklar, vil banken gjerne få ansvar for dette, fordi banken som regel er den profesjonelle part.

Som hovedregel vil bare den som ha undertegnet som låntaker på et gjeldsbrev, være ansvarlig for gjelden. Ektefelle og samboer som ikke har undertegnet som låntaker, blir ikke ansvarlig, med mindre det fremgår noe annet av andre dokumenter, for eksempel lånesøknad, pantobligasjon eller lignende. Det er banken som må passe på at det går tilstrekkelig klart frem hvem som er ansvarlig for gjelden.

Hvis det er uklart hvilken rente som er avtalt, vil normalt baken ha ansvar for å gjøre det tilstrekkelig klart. Hvis uklarheten skyldes at du mener at det er avtalt noe muntlig, må du kunne bevise dette hvis du skal vinne frem. Renteendringer skal varsles innen fristen, avhengig av hva renteendringen skyldes.

Endring av lånevilkårene

Hvis en låneavtale skal endres, må partene være enige om det. Ofte vil det gå frem av en reguleringsbestemmelse, som for eksempel en renteregulering. Hvis du nedbetaler et lån raskere enn avtalt, bør dette reguleres ved at du inngår en skriftlig avtale med banken.

Du bør også inngå skriftlig avtale hvis lånet ditt skal overføres til en annen, slik at du ikke lenger skal stå ansvarlig. Hvis lånet blir overført uten at banken har samtykket, kan banken likevel stille deg ansvarlig, selv om den tar imot betaling fra den nye låntakeren. Hvis banken begynner å forhandle direkte med den nye låntakeren om gjeldens størrelse, kan det være at du ikke vil være ansvarlig lenger.

Du bør også følge verdiutviklingen på boligen og størrelsen på restgjelden nøye. Dersom verdien på boligen stiger, eller belåningsgraden reduseres gjennom avdragene du betaler, vil sikkerheten for lånet forbedres, for eksempel kan lånet på et tidspunkt ligge innenfor 60 prosent istedenfor 80 prosent. Du kan derfor ha krav på lavere rente. I slike tilfeller bør du ikke nøle med å kontante banken og be om lavere rente.

Forlenget løpetid på lånet

Selv om banken har skyld i et nedbetalingstiden for et lån blir lengre enn avtalt, er det ikke sikkert du har krav på reduksjon av restgjelden.

Du vil normalt ikke ha krav på reduksjon fra det tidspunktet du forstod, eller burde ha forstått, et terminbeløpet var satt for lavt. Finansklagenemnda har i noen saker funnet at dette kan være fra det tidspunktet du mottok låneoversikt eller saldo som viser deg at banken har regnet feil. Generelt kan man si at det stilles strenge krav til deg som låntaker om å kontrollere alle opplysninger og låneoversikter du mottar.

Hvis du har bedt om betalingsutsettelse eller misligholder lånet ditt en termin, fører dette til forlenget løpetid hvis terminbeløpet ikke økes neste gang. Du kan ikke da kreve at banken er bundet av den opprinnelige avtale betalingstiden.