Sparing i aksjefond

sparing i aksjefond

Sparing i fond er blitt svært populært i Norge de seneste årene, selvsagt mye på grunn av den historisk lave bankrenten. For langsiktig sparing, kan det være lurt å sette deler av sparebeløpet i aksjefond. Innen fondssparing er det normalt aksjefond som gir best avkastning, men det er viktig å være klar over at det også følger en høyere risiko med på kjøpet.

Hva er et aksjefond

Et aksjefond er et fond som investerer forvaltningskapitalen sin i aksjer. Normalt vil dette være børsnoterte aksjer, men det finnes også aksjefond som investerer i unoterte aksjer, noe som gjerne vil medføre en betydelig høyere risiko. Det finnes også fond som investerer delvis i aksjer og delvis i for eksempel rentebærende papirer, som for eksempel statsobligasjoner. Slike fond kalles gjerne kombinasjonsfond, og vil ha en lavere risikoprofil enn rene aksjefond.

Hvorfor investere i aksjefond?

Motivasjonen for å kjøpe andeler i aksjefond, er at man ønsker en høyere avkastning på pengene sine, enn man kan oppnå ved andre fondstyper eller ved å ha pengene i banken. Bakgrunnen er at aksjemarkedet historisk sett har gitt en bedre avkastning, enn mange andre investeringsformer. Hvis man ønsker å ta del i denne verdiutviklingen, er alternativet til aksjefond gjerne å investere direkte i enkeltaksjer. Dette krever imidlertid mye kunnskap og risikoen vil ofte være betydelig høyere, så for de fleste av oss, er aksjefond en enkel (og relativt sikker) måte å investere i aksjer.

Kostnader forbundet med aksjefond

Det er to typer kostnader forbundet med å kjøpe og eie askjefondandeler; En avgift på kjøp/salg og en årlig forvaltningsavgift. Førstnevnte er en avgift du betaler når du kjøper og selger andeler i fondet, en såkalt handelsavgift. Dette er normalt beregnet som en prosentandel av kjøps eller salgssummen, slik at avgiften blir forholdsmessig den samme, uansett om du handler for 100kr. Eller 100.000kr. Heldigvis har mange fond i dag helt droppet handelsavgiften, slik at den eneste kostnaden i praksis bare er det årlige forvaltningshonoraret.

Forvaltningshonoraret er en årlig avgift du betaler til forvalterne av fondet. Som salgsavgiften, beregnes også denne avgiften som en prosentandel av verdien på dine fondsandeler. Noen fond tar en fast prosentsats i forvaltningshonorar, mens andre opererer med en todelt avgift, der det er en fast prosentsats for administrative kostnader, i tillegg til en prosentandel som er avhengig av fondets resultat.

Det finnes idag også enkelte fond på markedet, som ikke har noen kostnader i det hele tatt, hverken på kjøp og salg eller på forvaltning. Et eksempel på et slikt fond er Nordnet sitt «Superfond». I praksis klassifiseres dette fondet dog som et indeksfond og ikke et aksjefond, da det har som mål å følge OBX-indeksen på Oslo Børs.

Tidshorisont på investering i aksjefond

Siden aksjefond normalt vil være utsatt for større verdisvingninger enn for eksempel obligasjonsfond, vil de egne seg best for investering over en lengre periode. Et aksjefond vil gå opp og ned i verdi, alt etter svingningene i aksjene fondet har investert i. Over tid er målet selvsagt at fondet skal øke i verdi, men på kort sikt må man forvente at fondsandelene man har kjøpt, kan synke til en verdi lavere enn det man kjøpte dem for. Det er derfor viktig å ha muligheten til å eie andelene lenge nok til at man får tatt del i en verdistigning og får en fornuftig avkastning på investeringen. Dette betyr også at man ikke bør investere i aksjefond, med penger som man kommer til å trenge på kort varsel, da dette fort kan medføre at man blir tvunget til å selge på et tidspunkt der kursen er lav.

Akkurat hvor lenge man bør eie andeler i et aksjefond vil avhenge av fondets risikoprofil og selvsagt kursutviklingen, men som en tommelfingerregel sier man gjerne at man bør ha en tidshorisont på minimum 4-5 år, ved investering i aksjefond.