Spare eller betale ned gjeld, hva lønner seg?

Har du penger til overs hver måned, kan spørsmålet om ekstra nedbetaling av gjeld, eller sparing fort komme på bordet. Det er fordeler og ulemper ved begge, noe vi her skal se nærmere på.

Sparing i bank gir ingen avkastning

Selv på de beste sparekontoene i norske banker, får du i dag ikke mye mer enn 2,5% årlig rente på sparepengene dine. Fratrukket skatt og inflasjon betyr dette at du mer eller mindre taper penger på å ha dem stående i banken. Når du vurdere om du skal betale ned gjeld eller spare pengene, er forutsetningen derfor at du sparer på en måte som faktisk gir deg en nettoavkastning på pengene dine. For de fleste av oss vil dette bety sparing i fond, men det er her viktig å være klar over at det er en viss risiko forbundet med dette. Som en tommelfingerregel vil mulig avkastning avhenge av risikoen du tar. Banksparing gir mer eller mindre ingen avkastning, men er da også (i praksis) risikofritt. Sparing i aksjefond har en noe høyere risiko, men også en mulighet for å få en høyere avkastning på pengene.

Boliglånet er tilnærmet gratis

Rentenivået har vært historisk lavt lenge, og det er lite som tyder på at vi vil se en kraftig økning i det generelle rentenivået med det første. For de fleste norske husstander ligger boliglånsrenten i dag typisk på mellom 3 og 4%. Trekker vi fra skattefradraget på renteutgiftene og justerer for inflasjon, betyr dette at boliglånet i praksis er mer eller mindre gratis. Rent økonomisk er det derfor liten grunn til å øke avdragene på boliglånet, frem for å investere pengene i fond. Selv et fond med relativt moderat risiko, vil ikke ha de store problemer med å oppnå en nettoavkastning som slår boliglånsrenten. Ser du litt mer langsiktig på dette, og har en tidshorisont på 5-10 år på sparingen, vil investering i aksjefond med stor sannsynlighet gi en avkastning som langt overstiger renten på boliglånet.

Lavere gjeldsgrad gjør økonomien din mer robust

Selv om det kanskje ikke er direkte økonomisk lønnsomt å prioritere nedbetaling av boliglånet, frem for å spare eller investere pengene, er det allikevel et godt argument for å betale ned ekstra på lånet, spesielt hvis boligen din er relativt høyt belånt. En lavere gjeldsgrad vil automatisk gjøre din privatøkonomi mer robust, og du vil ha fler økonomiske muskler til å stå imot uforutsette hendelser. Skulle det for eksempel komme et krakk i boligmarkedet, etterfulgt av et betydelig fall i boligprisene, vil det være en stor fordel å ha en lavere gjeldsgrad. Da er du ikke bundet til en eiendom fordi du har mer lønn enn markedsprisen på boligen, og du har derfor fortsatt muligheten for å flytte på deg, for eksempel hvis du skulle bli arbeidsledig, eller fordi du har muligheten for å kjøpe en større bolig til en god pris.

Alltid prioritere nedbetaling av dyr gjeld

Har du dyr gjeld, som for eksempel forbrukslån, betaling for forbruksvarer du har kjøpt på avbetaling, eller kredittkortgjeld, er dette noe du alltid bør prioritere å nedbetale. På et typisk forbrukslån betaler du gjerne en effektiv rente på 15-20% i året. For at det skal lønne seg å spare, frem for å nedbetale på denne gjelden, må du altså finne en spareform som gir deg en avkastning på en tilsvarende prosentsats. Det sier seg selv at skal du oppnå 20% avkastning på din sparing/investering, vil dette kreve at du tar en ikke ubetydelig risiko, mens nedbetaling av den dyre gjelden din, er helt risikofritt. Det vil med andre ord alltid lønne seg økonomisk å nedbetale dyr gjeld, fremfor å investere pengene.