Derfor er investering i indeksfond lurt

Når vi skal velge alternativer til tradisjonell banksparing, er det gjerne fond som peker seg ut som det mest aktuelle. Det finnes flere ulike fondstyper på markedet, og de seneste årene har indeksfond økt i popularitet, på grunn av lave kostnader og god avkastning.

Hva er et indeksfond?

Et indeksfond er rett og slett et fond som har som eneste målsetting å speile utviklingen i en gitt indeks. For eksempel finnes det flere indeksfond som speiler utviklingen i hovedindeksen på Oslo børs. Det betyr med andre ord at når Hovedindeksen går opp, så gå også kursen på indeksfondet opp (fondet stiger i verdi), og motsatt, når Hovedindeksen går ned, så synker indeksfondet i verdi.

Den store fordelen med et indeksfond er at det kan administreres mer eller mindre automatisk, siden det bare er å ha en datamaskin som automatisk foretar de nødvendige kjøp og salg av aksjer, for å kunne speile indeksen som følges. Dette gir i tur svært lave administrasjonskostnader, siden det ikke er utgifter til lønn til fondsforvaltere og andre personer som er involvert i forvaltningen av fondet.

Er indeksfond bedre enn andre fondstyper?

Når vi investerer i fond gjør vi det selvsagt i siste ende, for å oppnå en bedre avkastning på pengene våre, enn det vi kan få i banken. Hvis vi ser bort fra typiske obligasjonsfond, som bare investerer i rentebærende papirer, har de fleste fond investert hele eller deler av porteføljen sin i aksjemarkedet. Dette skjer normalt ved at fondet har ansatt noen fondsforvaltere som kontinuerlig analyserer markedet, og ut fra fondets profil, kjøper og selger aksjer på vegne av fondet. Slike fondsforvaltere jobber selvsagt ikke gratis, de har gjerne en anseelig lønn, og et aktivt forvaltet fond har derfor normalt relativt høye driftskostnader. Disse lempes selvsagt over på alle som eier andeler i fondet, i form av et årlig forvaltningshonorar, som gjerne ligger på 2-4% av verdien på fondsandelene. Akkurat hvordan forvaltningshonoraret beregnes, varierer fra fond til fond, men felles for de aller fleste aktivt forvaltede fond er at de tar et honorar for forvaltningen, uansett hvordan verdiutviklingen på fondet har vært gjennom året. Betaler du for eksempel 3% årlig forvaltningshonorar, betyr det med andre ord at fondet må stige minst 3% i verdi i året, for at du i det hele tatt skal komme ut i pluss. Legger vi til inflasjon og kapitalskatt på toppen av dette, ender du kanskje opp med å måtte ha en verdistigning på dine fondsandeler på 5-6% i året, bare for at du skal komme bedre ut enn om du hadde hatt pengene i banken.

I motsetning til aktivt forvaltede fond, som har en høy årlig forvaltningsavgift, har indeksfond svært lave gebyrer, nettopp fordi et indeksfond mer eller mindre kan drives på autopilot. Et typisk indeksfond har gjerne et årlig forvaltningsgebyr på 0,2-0,5% av verdien, men det finnes faktisk også enkelte indeksfond på markedet som ikke har noen gebyrer i det hele tatt. Når vi investerer i et indeksfond kan vi med andre ord sitte igjen med den samme avkastningen, selv om våre fondsandeler har en verdiutvikling som er 3-5% lavere enn om vi hadde investert i et aktivt forvaltet fond, ganske enkelt fordi kostnadene er lavere. Sagt på en annen måte, så må det aktive forvaltede fondet kontinuerlig klare «å slå markedet», altså gjøre det bedre enn den generelle utviklingen i markedet, for at det skal lønne seg å investere i slike fond, kontra et indeksfond.

Er det mulig å slå markedet over tid?

Om indeksfond lønner seg i forhold til aktivt forvaltede fond, koker egentlig ned til om det er mulig å kontinuerlig slå markedet over tid, og her strides de lærde. Ikoniske investorer som Warren Buffet mener ikke at det er mulig å gjøre det bedre enn den generelle markedsutviklingen, hvis man ser på saken i et lengre perspektiv, gjerne over 10 år, og han sverger derfor i stor grad til indeksfond. Selgere av aktivt forvaltede fond vil gjerne fortelle deg en helt annen historie, og det er ingen tvil om at det er mange aktivt forvaltede fond som gjør det mye bedre enn markedet generelt, i flere år på rad. Historien har imidlertid vist oss at suksessen sjeldent vedvarer, og de fondene som topper listen i år, vil høyst sannsynligvis ikke finnes på topplisten om tre til fire år.